Nå har eg vært i Bulawayo i akkurat en uke, etter å ha tilbrakt ti dager i Livingstone i Zambia og fem dager i Harare, som er hovedstaden i Zimbabwe. Det har vært noen interessante uker, og det er mye som er nytt og annerledes fra Norge her i det sørlige Afrika. Selv om eg ankom i det som ryktes å være vinter her nede, er det stort sett 25-30 grader på dagtid, noe som gjør at levetiden til en T-skjorte ofte bare er et par timer lang hvis man gjør aktiviteter som foregår over hvilepulsnivå. Heldigvis er det veldig sosialt akseptert å svette her nede, så eg må bare bli vant til å være våt på ryggen.
Den første magesjauen kom allerede i Harare, og med den mitt første møte med det afrikanske helsevesenet. Etter å ha betalt 1500 kroner for å bli testa for malaria, kolera og det som måtte være av dødelige sykdommer, og venta to timer på testresultatene (som skulle komme etter en halvtime) i en sykeseng på observasjonsrom med ti andre (se bildet til venstre), ble eg som en lettet mann (hele besøket kostet over 2000 kr) sjekket ut etter å fått diagnosen matforgiftning. Det skulle allikevel gå salige syv dager før eg fikk se stolpe igjen.
Dagens mannskap i dagens transportmiddel |
Meg og The Man of the Moment, turneringens maskot |
Meg og to Zulu- dansere fra Sør- Afrika |
Etter en litt turbulent start for min del, hvor eg etter beste evne prøvde å være like rolig og tålmodig som mine afrikanske kolleger, ble Maskot- paraden en fantastisk opplevelse. Det var full pinne med afrikansk musikk, dansing og "råning" med politieskorte gjennom hele byen i seks timer i strekk. Maskoten, som kan ses på bildet til venstre, holdt det gående i de første tre timene før han holdt på å krepere av hetesjokk. Det var visst en smule varmt å danse i et elefantkostyme i tre timer i strekk i 30 grader. Mine forsøk på dansing ble imidlertid meget vel tatt i mot av publikum med både hånlig latter og peking. Eg innser at eg har en del å gå på på dansefronten.
I løpet av dagen klarte eg også å finne et fotballag. De hadde lenge leita etter en stor, tung og hvit "target man" ala Bengt Sæternes som kan stusse lange oppspill videre i bakrom. Mission accomplished. Uheldigvis har det zimbabwesiske overgangsvinduet nylig stengt, noe som gjør at det blir en stund til eg får debutert. Eg prøvde å foreslå at vi kunne jukse med dommerkortet, men treneren deres hadde ikke så veldig trua på at eg kunne gå ubemerket hen som Kopa Ndlovu.
Alt i alt en fantastisk dag eg ikke vil glemme på en stund. Afrika leverer.
Velkommen hjem til Norge Ole Henrik:)
SvarSlettKlem fra Evy Marie